Hege Susanne Bergan
VisBildeServlet.jpeg

Marina Stepnova:
Lasarus´ kvinner

Roman
Oversatt fra russisk
Agora 2015

I 1985 fylte Lidotsjka fem år, og livet hennes gikk i vasken. Og nettopp fordi Lidotsjka og livet hennes aldri mer skulle møtes, husket de begge skarpt og summende alle de glatte, saltstenkede, fuktige detaljene fra sin siste lykkelige sommer.
       Svartehavet (svart fordi det aldri vasker hendene, eller hva?), pensjonatene som lignet utstrødde fyrstikkesker, stranden som var oversådd med pappbeger myke av smeltet is med smak av frukt og bær (og brukte klær, som pappa pleide å si), og digre, glohete kropper. Morgenturen til stedet man hadde sett seg ut for dagen, det høflige fotarbeidet for å prøve å unngå å støte borti et fremmed, frodig legeme med hælen eller håndkleet. Lidotsjka mistet fort tålmodigheten, og det skulle ikke mer til enn at mamma i så mye som et sekund lot seg distrahere av damen på nabobordet i spisesalen eller en selger som tilbød sitt forbudte sukkerspinn, før Lidotsjka med et gjennomtrengende hvin rev seg løs fra den korte imaginære lenken og styrtet mot havet med de runde, tykke hælene hamrende vilt mot bakken.

 

Lik andre russiske samtidsforfattere formulerer Stepnova på ironisk vis en tvetydig nostalgi etter det gamle Sovjet. Mest elegant av alt: Hun klarer mirakuløst nok å få til en nydelig avslutning i denne sjeldent veldreide og veloversatte boka, som rommer så mange ulykkelige, dels karikerte sovjet-russiske skjebner.
— Cathrine Krøger, Dagbladet
Stepnovas store styrke er imidlertid hennes tilsynelatende svært godt oversatte ordkunst. Hennes skarpe bilder, gode observasjoner. Som da hun, med en solid dose selvironisk humor beskriver russisk lidelse slik: ´Han vokste opp i fattigdom, ikke i den ærlige, protestantiske formen for armod der alle bruker sine siste krefter på å tjene en kopek, men likevel har både ork og tid til å skrubbe kjøkkengulvet skinnende hvitt og rense kaffekjelen i kobber med knust murstein, men i fattigdom, den fæle, skitne, klebrige, håpløse russiske fattigdommen, der man elsker å klage over Gud, men likevel hvinende setter sin lit til ham mens man brisker seg med sine hullete albuer og like hullete og ubrukelige sjeler.´
— Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Tidvis morsomt og selvironisk, utvilsomt lærerikt, i en roman som klarer å vise fram en flik av ´den russiske folkesjela´, samtidig som den demonstrerer at folk er folk uansett hvor. Alt dette i nydelig prosa ispedd noen usedvanlig vakre språkblomster, fint oversatt til myktflytende norsk.
— Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
Bønn for Tsjernobyl omslag.jpg

Svetlana Aleksijevitsj:
Bønn for Tsjernobyl

Roman
Oversatt fra russisk
Solum 2014

Første gang de sa vi hadde stråling her i bygda, trodde vi det var en slag sykdom, og at den som fikk den, ville dø med en gang. Men nei, sa de, det er noe som ligger på bakken og synker ned i jorda, men det er umulig å få øye på. Dyra kan kanskje se og høre det, men ikke menneskene. Men det er ikke sant! For jeg så det … Det der cesiumet lå og slang i kjøkkenhagen min helt til regnet hadde bløtt det opp. Det hadde sånn blekkfarge … Det lå der i klumper og skimra …

Det som under lesningen virker som en enkel og tilforlatelig tone, må ha krevd stor innsats fra oversetteren. (...) Ånden i Bønn for Tsjernobyl, enten den nå skal tilskrives Aleksijevitsj eller hennes mange vitner, er bevart til det fulle i Bergans oversettelse.
— Fra juryens tale ved overrekkelsen av Kritikerprisen for beste oversettelse 2014
Hege Susanne Bergans oversettelse av Bønn for Tsjernobyl bevarer Aleksijevitsjs nøkterne prosa; språkføringen i monologene er enkel og tilforlatelig, men likevel grasiøs.
— Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet
d8d8bc.jpg
oligarkenes vekst og fall.jpeg

Serhij Lesjtsjenko:
Oligarkenes vekst og fall

Sakprosa
Oversatt fra ukrainsk
Pax 2018

Trolleybussen kjører inn i innvandrerbydelen Richmond i San Francisco. I notisblokka har jeg adressen der Pavlo Lazarenko tilbrakte over fem år i husarrest – 845 46th Avenue, like ved strandpromenaden. Dette er et av San Franciscos boligområder, i den delen av Richmond der de asiatiske innvandrerne holder til.
    
Den rosa bygningen der Lazarenko tilbrakte fem år, gjør et nedslående inntrykk og utmerker seg heller ikke  blant nabohusene i innvandrerbydelen. Det er en treetasjes rosafarget kasse, med to garasjer på bakkeplan. Huset rommer to leiligheter.

Oligarkenes vekst og fall er også en bok om den politiske situasjonen i Ukraina anno 2018. På et tidspunkt da denne leseren har latt alt håp fare om å få se et lysglimt i mørket – det måtte i så fall være at boken er fint oversatt fra ukrainsk av Hege Susanne Bergan – munner boken ut i en appell til ´den vestlige sivilisasjonen´, fortrinnsvis EU, om å åpne markedene for og investere i Ukraina.
— Geir Pollen, Klassekampen
Omslag En opritsjniks dag.jpg

Vladimir Sorokin:
En opritsjniks dag

Roman
Oversatt fra russisk
Flamme 2010

I bakspeilet ser jeg herregården fjerne seg. Det er et godt hus, med sjel. Selv om jeg bare har bodd her i sju måneder, føles det som om jeg er født og oppvokst her. Men før tilhørte godset Stepan Ignatjevitsj Gorokhov, visevekselér i Skattekanselliet. Da han falt i unåde under De Store Skattemesterutrenskningene og ble blottet, slo vi kloa i ham. Det var mange hoder som rullet i Skattekanselliet den varme sommeren. Bobrov og fem av håndlangerne hans ble kjørt rundt i Moskva i jernbur, og fikk siden stokkeslag før de ble halshogd på Panneplassen. Halvparten av skattemesterne ble forvist fra Moskva til den andre siden av Ural. Det ble mye arbeid på oss … Gorokhov fikk som seg hør og bør først trynet gnidd ned i søla, deretter munnen stappet full med pengesedler og sydd igjen, før vi kjørte et stearinlys opp i ræva på ham og hengte ham i porten utenfor herregården. Familien skulle vi ikke røre. Men godset ble overdratt til meg. Rettferdig er vår Hersker. Og gudskjelov for det.

 

Serievoldtekter, henging og tortur formuleres blant annet gjennom barnerim, og her må jeg si jeg er utrolig imponert over oversetteren som har fått til den musikaliteten og rytmen som særtegner Sorokins stil.
— Cathrine Krøger, Dagbladet
Deler av romanen utgjøres av sanger, dikt og besvergelser på rim. Her eksellerer oversetteren og går til tider originalen en høy gang.
— Audun Johannes Mørch, Klassekampen
d8d8bc.jpg
Køen omslag.jpg

Vladimir Sorokin:
Køen

Roman
Oversatt fra russisk
Flamme 2009

 Hvem er sist, kamerat?
Jeg. Men det står ei dame i blå kåpe bak meg igjen.
Så jeg er bak henne?
 Ja. Hun kommer straks. Du kan stå bak meg imens.
 Blir du stående en stund, eller?
 Ja da.
 Jeg må ut en tur nemlig. Men jeg blir ikke lenge …
 Kan du ikke vente til hun kommer tilbake? Hvis ikke blir det jeg som må begynne å forklare hvis det kommer noen … Hun skulle ikke bli lenge …
 Greit, da venter jeg. Har du stått lenge?

Og veloversatte Køen er fantastisk lesning idet den viser dybden i det helt hverdagslige.
— Cathrine Krøger, Dagbladet
FORSIDE Petrusjevskaja.jpg

Ljudmila Petrusjevskaja:
Det var en gang en jente
som la an på svogeren sin,
og så hengte han seg

Noveller
Oversatt fra russisk
Solum 2016

Det er rart med det, men en heltedåd, et stykke selvoppofrelse eller for den saks skyld bare et lykkelig sammentreff ender ikke med bryllup slik en roman eller et teaterstykke gjør. Livet fortsetter også etter det lykkelige sammentreffet, som for eksempel når et menneske kommer for sent til et skip ved navn Titanic, eller som vi skal høre om her når en kvinne får barn helt alene, uten mann eller familie til å hjelpe seg, og i sin fortvilelse har bestemt seg for å beholde den lille klumpen av liv som legedamen nettopp har informert henne om. Femogtredve år og helt alene, det var en katastrofe, en tilfeldig forbindelse med en fyr på tjue, han var ferdig i militæret, og livet lå tilsynelatende foran ham, det hadde vært en bra fest, metroen gikk fremdeles, men det var for sent for overgang, og denne fyren bodde praktisk talt ute i forstaden, det var det ene, og det andre var at alle sammen hadde danset og hatt det så gøy, de var en liten gjeng fra jobben, fem stykker, det ble ringdans, og vår kvinne, Jevgenija Konstantinovna, hadde også svingt seg, hun var en bebrillet frøken og seniorredaktør, og Dimato var bud. Det tredje var at Dima hadde kikket på klokken, liksom forbløffet, som et barn. Det var ikke mulig for ham å komme seg hjem til langt uti hutiheita med metro og buss nå.

friskt oversatt av Hege Susanne Bergan
— Janneken Øverland, Klassekampen
Eg er uhyre imponert over omsetjinga som er gjort av Hege Susanne Bergan. Det grensar meir til ei gjendikting, for originalteksten er blitt så godt tilpassa det norske språket. Med uttrykk som «lissom», «nå blir det liv» og «helt usaklig» gjer teksten så… norsk. Hadde det ikkje vore for namn som Klavotsjka, Milgrom og Jegorusjka (og alle referansane til Moskva) kunne ein kanskje gløymd at boka er russisk og ikkje kva som helst slags anna språk. Men samstundes er det utan tvil russisk; det er noko melankolsk, mørkt og ekstremt sterkt over teksten...
— Elise Solvåg, debatt1.no
d8d8bc.jpg
Omslag Det var en gang en dame.jpg

Ljudmila Petrusjevskaja:
Det var en gang en dame
som prøvde å drepe naboens baby

Noveller
Oversatt fra russisk
Cappelen Damm 2012

En ung mann ved navn Oleg ble uten både mor og far da moren døde. Han hadde bare søsteren igjen, for selv om faren var i live, viste det seg snart at han ikke var Olegs far likevel. Den egentlige faren var bare en fyr som moren hadde vært sammen med mens hun allerede var gift. Det fikk Oleg vite da han gikk gjennom papirene etter sin avdøde mor i håp om å finne ut mer om henne. Der fant han også et dokument, eller snarere et brev, der den ukjente mannen skrev at han hadde familie og ikke kunne svikte sine to barn til fordel for et barn som bare var på vei og som han ikke engang visste om var hans.

Omslag Lenas dagbok.jpg

Lena Mukhina:
Lenas dagbok

Dagbok
Oversatt fra russisk
Bazar 2013

I går gikk mamma til henne for å hente noe, og hun var så glad og fornøyd da hun kom tilbake. Det viste seg at tante Sasja hadde latt henne smake på sylte lagd av snekkerlim av beste kvalitet, og gitt henne en plate av dette limet for at vi også skulle prøve. Mamma ga seg straks i kast med arbeidet. Hun kokte opp vann til cirka to tallerkener, løste opp hele plata i vannet, ga det et oppkok og helte det over i tallerkenene som hun hadde satt i vinduet. Klokka seks om morgenen våknet vi og så at sylten var ferdig. Det falt veldig i smak hos oss begge.

-Jeg er så forferdelig sulten. Jeg kjenner en motbydelig tomhet i magen. Jeg har så lyst på brød. Jeg har så lyst. Det føles som om jeg kunne gitt hva som helst for å fylle magen, skriver Lena i Hege Susanne Bergans solide og usentimentale oversettelse til norsk.
— Morten Strand, Dagbladet
d8d8bc.jpg
Omslag Ajgi.jpg

Gennadij Ajgi:
Samtale på avstand

Essays, intervjuer, dikt
Oversatt fra russisk
Den grønne malen 2012

Det er desember - og samme når vi er våkne - om dagen eller natta - ser vi hele tiden utenfor - desembermørke.
     Å leve er å holde ut dette mørket.
     Et lignende mørke utvider rommet, liksom sluker det, mens mørket selv er uendelig. Det er større enn byen og natta - du er omgitt av et eneste, grenseløst Land-Uvær.
     Enda noen timer med ensomt arbeid må du holde ut. Du er en av nattas voktere, sier Kafka.
     Men du husker at det er mulig å få Ly - og til og med Frelse - fra leden som Uværet-Landet vekker.
     Til slutt drar du teppet over hodet og tuller den andre enden rundt føttene. Du venter på at Søvnen skal omsluttet deg fra alle kanter. På at den skal ta deg i sitt Skjød. Du tenker neppe på hva dette ligner på … En tilbakekomst? Til hva? Og hvor?

Omslag Max Frei.jpg

Max Frei:
Den fremmede

Roman
Oversatt fra russisk sammen med Dina Roll-Hansen
Schibsted 2011

Først måtte jeg ta av meg lookaen, og uten den følte jeg meg nærmest naken. Den tynne, ettersittende skalaen røpet omrisset av kroppen min med stor nøyaktighet, og fremdeles følte jeg ikke at dette var et antrekk man kunne vise seg blant folk i. Så gikk jeg over til å studere det klesplagget jeg hadde fått utdelt. Det var visst ikke en haug med filler, men én hel kreasjon: En stor halvmåne av tykt stoff med enorme påsydde lommer. Innerkanten av halvmånen var pyntet med et slags halskjede av fargesprakende tynne stoffbiter. Jeg stirret på sir Djuffin. Min ledestjerne festet sin halvmåne rundt halsen med en nonchalant bevegelse, som om det skulle være en babysmekke.

d8d8bc.jpg
Omslag Melk og honning.jpg

Vladimir Lortsjenkov:
Melk og honning

Roman
Oversatt fra russisk
Libretto 2011

Da det lakket mot februar ble det bestemt at den første curlingturneringen skulle gå av stabelen i Larga. I mangel av isbane - vinteren var usedvanlig varm, og de tørre maisstilkene lå og ble knusktørre i vedskjulene mens de lengtet etter ildens hete favntak - ble det bestemt at de skulle spille på bakken. Curlingsteinen ble plassert på en plate med hjul, som traktorfører Vasile hadde bygd. Kampen skulle starte klokka tolv, og publikum lot seg ikke engang stoppe av at landsbyprest fader Paisij hadde forbannet miniturneringen som en djevelsk tillokkelse fra det djevelske Italia.

Omslag Streiftoget.jpg

Lev Tolstoj:
Streiftoget

Novelle
Oversatt fra russisk
Solum 2017

I hele avdelingen var stillheten så monumental at man tydelig kunne høre alle nattens lyder, som fulle av hemmelighetsfull ynde gled over i hverandre. Det var sjakalene fjerne, vemodige hyl, som snart lignet fortvilet gråt og snart skoggerlatter, og den klangfulle, monotone sangen fra sirisser, frosker og vaktler, og et slags brus som nærmet seg og som jeg ikke kunne forklare hva kom av, og alle disse naturens knapt merkbare nattlige bevegelser, som hverken lar seg forstå eller definere, fløt sammen i én fyldig, skjønn lyd, som er det vi kaller nattens stillhet. Denne stillheten ble brutt, eller gikk i ett med den dumpe klapringen fra hover og raslingen i det høye gresset der avdelingen langsomt beveget seg fremover. Bare en sjelden gang kunne man i rekkene høre klirring fra tungt skyts, lyden av bajonetter som støtte sammen, behersket av stemmesurr og prusting fra hester.

d8d8bc.jpg
lady-macbeth-fra-mtsensk_foto-erik-berg_05.jpg

Aleksandr Press og Dmitrij Sjostakovitsj:
Lady Macbeth fra Mtsensk

Operalibretto
Den norske opera
2014